Mestring gir selvtillit og selvtillit gir læring

Noen av barna ved blindeskolen under morgenandakten. Varme luer er en gave fra Norge og veldig kjærkomment denne kalde vinter morgenen.

Prosjektglimt fra «Skoler for synshemmede» , NMS prosjektnummer 723 640

Vi reiser til spesialskolen for blinde i Antsirabe» FOFAJA». Anledningen er et kurs for lærere som arbeider med å inkludere blinde barn i ordinære skoler. De ansatte ved blindeskolen ville svært gjerne bistå undervisningsprosjektet «Mampiaty» ( som betyr inkludering ) med faglige råd og innspill når det gjelder blinde og svaksynte barn. Det var derfor naturlig å legge deler av lærerkurset til spesialskolen. Her kunne lærerne i ordinære skoler se hvordan en kan tilrettelegge og legge opp undervisning for blinde / svaksynte barn. Lærerne kommenterte straks at forskjellen var stor til et vanlig klasserom og en vanlig skole. Få barn i klasserommet og mange konkrete lærings materialer var det første lærerne la merke til.

En naturlig start var å delta på morgenandakten. Siden de besøkende måtte hentes fra deres kursted ved sykepleierskolen med innleid buss, ventet barna helt til kl. 08.00 med første ordinære post på programmet. Da hadde de allerede rukket å ta morgenstellet, spise, ordne praktiske gjøremål på internatet, lekt og gjort litt lekser. På Madagaskar står man gjerne opp med solen eller hanen. Spesielt hanen er en god vekkeklokke, så mange av barna er tidlig oppe for å rekke de mange oppgavene de har. Det tar tid å ordne sengen sin eller klærne sine når man ikke ser. Selv de selvfølgeligste ting for oss som ser , kan være en utfordring. Bare prøv å organiser klærne dine , gå 40 meter til det enkle badet for morgenstell eller å lage deg mat på en vedovn når du ikke kan se. Selv enkle gjøremål kan bli en utfordring, men det er helt utrolig fasinerende å se se hvor raskt og naturlig barna mestrer de hverdagslige oppgavene med største selvfølgelighet uten å se noen ting eller bare noen skygger som enkelte av barna gjør.

En av elevene leser morgenens Bibel tekst på blindeskrift- braille. Nasjonal leder for utdanning i Den Gassisk lutherske kirken , Isabelle Jeno i bakgrunnen.

Denne morgenen i juni er det ekstra kaldt. Frostrøyken står fra pusten vår og det er tydelig at mange synes det er kaldt. Barna tropper opp med hver sin strikkede lue som de har fått fra en menighet i Norge. Slike ekstra gaver er svært kjærkomne. Litt ekstra klær, mat, utstyr, materiell, ekskursjon osv. , alt kommer godt med når barna mangler det meste. Spesialskolen forsøker å ikke kreve så mye i skolepenger fra allerede pressede familier, men litt må ting koste om det skal bli mat på bordet og lærere til å undervise barna. Når vi snakker med rektor er det klart at skolen har det trangt økonomisk og at barna har stort behov for støtte utenifra for å få dekket sine nødvendige og ønskede behov.

Denne morgenen og formiddagen får vi se blinde / svaksynte barn som :
leser morgenens tekst på blindeskrift og leder andakten
synger og danser
leser fagtekster og bøker
skriver fortellinger
lærer å regne og jobbe med geometri
spiller fotball med en ball som lager lyd
skriver på data
forflytter seg uten problemer fra f.eks et klasserom til et annet
osv

Mobilitets trening. Forflytning må trenes på for at barna skal lære seg noen gode teknikker for å komme seg sikkert mellom ulike steder. Øvelse gjør mester!

Det er tydelig for lærerne på besøk at blindeskolen legger stor vekt på at blinde / svaksynte barn kan lære alt. De må bare få opplæringen tilpasset deres behov. Vi får se og prøve regnerammer , tellemåter , blindeskrift på ulike nivåer, geografi opplæring med modeller osv. Ivrig forteller lærene at det er spennende å se hvor mye spesielt de helt blinde barna klarer med god veiledning og litt tilrettelegging. Spesielt imponerende syntes mange det var å se hvor naturlig og likefremt mange av barna beveget seg mellom bygninger og hindringer. Barna lærte seg noen teknikker som gjør det mulig for dem å bevege seg fritt på området. Det var også veldig inspirerende å se hvor hjelpsomme barna var med hverandre. Dersom en trengte hjelp. Kom det straks en til for å hjelpe. Men, som de fleste andre barn ønsket barna på blindeskolen å klare seg selv. Mestring gir selvtillitt og selvtillit gir læring forklarte en av lærerne ved blindeskolen ivirig. Det ble også understektet viktigheten av at blinde barn får kontakt med andre blinde eller svaksynte barn og voksne. Dette er veldig viktig for selvbildet og utviklingen til barna.

Lærer ved blindeskolen forklarer lærere ved ordinære skoler hvordan de jobber med blinde / svaksynte barn på spesialskolen

Til slutt spør vi barna ved blindeskolen hva de synes er aller best ved spesialskolen. Jo, det er å ha venner som forstår meg og som jeg kan leke sammen med.» På skolen her får jeg venner som hjelper meg å lære mere på en måte jeg forstår» svarer et av barna , mens ei annen fremhever at her har hun voksne som bryr seg om akkurat henne. Det er dessverre ikke tilfelle hjemme i landsbyen der hun kommer fra.

Aktive gutter under morgensamlingen. Det beste ved å gå på spesialskolen er å lære vanlige ting og å leke med venner som forstår en.

Til slutt får vi prøve oss med mobiliserings oppgaver med bind for øynene. Konklusjonen er temmelig klar, de enkleste ting er virkelig vanskelige når man ikke kan se!

Terje Evensen, NMS Madagaskar juli 2015

Eierskap og skoler for blinde

Det handler om eierskap

Prosjektglimt fra blindeskolene – spesielt fra Farafangana .

Elever og lærere ved blindeskolen i Farafangana i kirken

Det hender vi får spørsmål om hvorfor kirken eier og driver spesialskoler for blinde og døve. For få et bedre innblikk i dette dro vi på besøk til noen av disse.Kirken driver 5 skoler for blinde og vi møter synodepresidenten i Farafangana (ligger på sør-øst kysten på veien videre syd fra Manakara og Vohipeno ), pastor Andrianiafy Octave Benil. Han kan fortelle at den gassisk lutherske kirken i området har et veldig sterkt engasjemang for barna ved blindeskolen som ligger i deres synode.

Synodepresidenten viser et oppriktig engasjemang når vi møter han i Farafangana til lunch etter søndagens gudstjeneste. Han forteller at handikappede barn er en hjertesak for ham og for kirken. Det å sikre at blinde og andre handikappede barn får en så god oppvekst som mulig er også kirkens ansvar. Det å inkludere alle er derfor et tema synodens prester taler om i kirken. Alle aktiviteter i kirken skal være åpne for alle og tilrettelegging gjøres i den grad en har mulighet. Kirken er seg sitt ansvar bevisst at de må inkludere alle i sitt tilbud til sine medlemmer. Handikappede blir hjulpet til kirken dersom de har behov for dette og medlemmene blir oppfordret til å åpne sine aktiviteter også for de som trenger hjelp for å delta. Når vi spør om forholdet mellom kirkene og blindeskolen i synoden, blir synodepresidenten ivrig. Han understreker at skolen tilhører hele synoden, med sine 6 kirker. Alle kirkene har ofring til blindeskolen hvert år. Den aktuelle søndagen kommer elevene ved blindeskolen på besøk til kirken. Da bidrar barna med sang, bibellesing, lystenning, kollekt innsamling og annet i gudstjenesten. For mange kirkegjengere kan dette møte med blinde barn være første gangen de ser en blind person lese en tekst eller klare noe praktisk selv. Både synodepresidenten og rektor ved skolen tror disse møtene mellom kirken og skolens elever og lærere er veldig vikitg for eierskapet kirken føler til sin spesialskole. Elevene ved blindeskolen deltar i kirkens aktiviteter slik som kor, søndagsskole, speidergrupper og barnegrupper. For å sikre at lederne forstår hva det vil si å ha med blinde barn i deres gruppe har blindeskolen arrangert kurs . Der fikk lederne gode tips om praktiske ting de kan gjøre for at blinde eller andre handikappede kan delta i oppleggene på lik linje med andre barn og ungdom. Et annet godt tiltak har vært å rekrutere frivillige som kan hjelpe til og være kontaktpersoner.

Synodepresident , rektor ved blindeskolen i Farafangana , Henock fra CBM og Dag Rune fra NMS etter lunshsamtale for å høre om kirkens forhold til blindeskolen kirken driver i området.

Siden vi er kommet for å besøke blindeskolen , har vi laget avtale om besøk etter kirketid og lunch. I kirken møter vi elevene ved skolen. I tillegg til blinde barn er det også en døvstum, flere døve og handikappede med bla. selebral parese eller down syndrom. Skolen har begynt å inkludere flere grupper av barn med ekstra behov som får bo på deres internat og som enten går på skole der eller ved en av de nærliggende barneskolene. Også noen foreldreløse barn har blitt bragt til skolen og bor nå på internatet. Det er helt tydelig at kirken og blindeskolen er tett knyttet sammen . Rektor og synodepresident er skjønt enige om at barn med ekstra behov er en gruppe som kirken har et ekstra ansvar for. Etter modell fra vår herre Jesus Kristus skal vi kristne bry oss ekstra mye om de minste i vårt samfunn. Blinde , handikappede og foreldreløse er i aller høyeste grad i en kategori som trenger nestekjærlighet , omsorg og bønn understreker pastor Andrianjafy. Derfor er det kirkens ansvar å bry seg om menneskene i sitt distrikt , også de som trenger ekstra omsorg og hjelp. Derfor driver kirken spesialskoler for blinde og døve, nettopp fordi dette er en gruppe barn som trenger den ekstra tilretteleggingen en slik skole kan tilby.

Terje Evensen  , NMS Madagaskar

Elevene ved blindeskolen i Farafangana hilser så mye til Norge og andre steder

Blinde må selv få lage sine bilder – ikke bare motta andres tolkninger!

Einar Kippenes fra KABB, Stef-pedagogsisk leder for blindearbeidet i kirken og de pedagogiske medarbiederne i skoleprogrammet Provert diskuterer hvordan blinde barn kan gis et bedre skoletilbud og integreres i klassene. Spesielt tilrettelegging for eksamen ble grundig diskutert. Her må en jobbe tett med utdanningsmyndighetene

Blinde og svaksynte blir ofte presentert en tolkning andre har laget. Et bilde av en fisk gir ikke et realistisk inntrykk av hva fisken er om en bare lager en strektegning som personen så skal følge med fingeren. Det en trenger er en beskrivelse av størrelse, overflate , form osv. Da kan den blinde selv lage seg et bilde av gjenstanden / situasjonen utifra egen erfaring. Omtrent som når vi seende leser en bok og bruker vår fantasi til å danne oss inntrykk / indre bilder av det vi leser. Blinde og svaksynte på Madagskar får ofte bare en ren tekst på blindeskrift. Når det så er illustrasjoner , står det bare “bilde av en fisk” , eller så lages det en “strektegning” den blinde kan følge . Når en så får slikt presentert f.eks på eksamen , er det svært vanskelig for brukeren å danne seg et eget bilde av det som blir vist. Blinde og svaksynte får da ikke like vilkår som seende.Like vilkår betyr ikke å få lik oppgave , men en oppgave tilpasseet behovet man har. Dette er en av hjertesakene til styremedlem I KABB , Einar Kippenes. Etter 2 uker på Madagaskar er han enda mere overbevist om at dette er et område det “syndes” mye I arbeidet med blinde og svaksynte.

Det kommer ofte interestante besøk til oss I NMS på Madagaskar. Noen ganger er det enkeltpersoner, andre ganger er det grupper eller organisasjoner. Felles for alle som kommer er at de er svært intereserte I arbeidet og gjerne vil oppleve mere av både sted og mennesker. Et slikt besøk var I allerhøyeste grad besøket fra KABB (Kristent arbeide blandt blinde). De kom med daglig leder og et styremedlem. Formålet med reisen var å kartlegge mulige samarbeidsområder spesielt med kirkens blindearbeide. Besøket var naturlig nok også svært intr. I de blindes forhold på Madagaskar generelt. Da både innen utdannelse, kirke, samfunn og nære familierelasjoner.

KABB er en liten organisasjon som har spesialisert seg på formidling av kristen litteratur for blinde og svaksynte. De siste årene har det I større og større grad gått over fra trykt materiell på blindeskrift til lyd innlesninger (audiomateriell). Det dreier seg om bøker (Bibel og kristen litteratur), magasiner / tidsskrifter , aviser, ,materiell til bruk I kirkene osv. Teknologien gjør nå at det er hovedsakelig digitalt innspilt materiell som distrueres. Kjøper / bruker kan bestille f.eks en lydfil med et kristent blad og dette overføres til vedkommedes smarttelefon. Eventuelt kan man få lydfilen på et minnekort. Dermed blir innlest materiell gjordt tilgjengelig på en enkel og rask måte. I Norge kan hele denne prosessen med distibuering gjøres fra et enkelt kontor og alt går elekronisk. KABB var derfor spente på om slikt moderne utstyr kunne være aktuelt å benytte også I fattige land , f.eks Madagaskar.

Besøket vårt ble vist til ulike skoler, institusjoner og kirker der blinde får et tilbud. De uttrykte stor begeistring og var imponerte over hva som ble gjordt enkelte steder. Bla har man kommet langt med inkludering av blinde og svaksynte barn på enkelte skoler. Samtidig var det lett å se at blindearbeidet har mye å lære fra andre land og deres erfaringer. Styremedlem Einar Kippenes forteller at han har lang erfaring med å tilrettelegge for blinde bla. I Bhutan. Et fattig land som har fått til mye med blinde og svaksyntes muligheter. Det er svært viktig at noen går foran og viser veg. At noen I en gruppe får muligheten til å ta høyere utdannelse, jobbe I offentlig of private virksomheter er ekstremt viktig som et signal til andre om at det er mulig. Einar forteller ivrig at så nå er tilfelle I Bhutan. Slik er det ikke på Madagaskar enda, men kanskje om noen år!

Besøket fra KABB fikk besøkt noen av kirkens barneskoler , blindeskoler og hatt viktige møter med kirkens utdanningsavdeling, spesialutdanningen, skole programmet Provert og Bibelselskapet. De fikk vært på Lovasoa I Antsirabe , besøkt skoler I både Antanarivo og flere steder og vært med til Fiarantsoa på 3 dagers workshop med bla alle synedlederne for utdanning. Dette var det Provert som arrangerte og Provert ble etterhvert veldig involvert I besøket til KABB . Mange av utgiftene , organiseringen av reiser og besøk ble dekket av skoleprogrammet. Dette I nært samarbeide med både NMS og FLM.

Det var en stor fornøyelse å ha besøk av reperesentantene fra KABB. De viste oppriktig interesse for blinde og svaksyntes forhold og utfordinger. For skoleprogrammet Provert og utdanningsseksjnen til kirken ble det et nyttig møte. I arbeidet med å inkludere barn og ungdom med læringsutfordinger er slik kompetanse som KABB innehar svært viktig. I så måte er kanskje muligheten for kunnskapsoverføring og erfaringsutveksling vel så viktig som ren pengestøtte. Penger kan I noen tilfeller kjøpe etterlengtet utsyr , men I mange tilfeller er det å tørre å gå nye veier og prøve nye erfaringer vel så viktige. Det blir derfor jobbet videre med ideer for samarbeide nå etter besøket. KABB vil gjerne være med og bidra til at blinde og svaksynte får et bedre tilbud. Det er f.eks ikke hensiktsmessig for blinde å ha en 100 kilo og to kubikk stor Bibel å ta med seg, når en heller kan få Bibelen på et minnekort med innlest stemme. Sammen med skoleprogrammet Provert ser en nå på mulighetene for et samarbeide for å laget barne oog undervisningsbøker som kan passe for alle. Med både tekst , billder og lyd. Alt tilpasset den enkelte brukers behov.

Så blir det spennende å følge det  videre samarbeidet mellom KABB og kirkens arbide blandt blinde her på Madagaskar. Vi håper og ber om at det er sådd frø som vil spire og gro i årene fremover.

Terje Evensen, NMS Madagaskar